Her er svarene fra Stein Dankert Kolstø på spørsmål som ble stilt i chat under foredraget «Utforsking og kritisk tenkning for dybdelæring i naturfag» på Lærernes dag 2021 ved Universitetet i Bergen

Fra administrator: Foredragsholder Stein Kolstø vil at dere gjør dere noen tanker om læring gjennom utforskende samtaler: 1) Nevn et mulig positivt aspekt. 2) Foreslå en mulig utfordring.

Fra foreleser: Tusen takk for innspill i chatten under foredraget. Nedenfor har jeg klippet inn innspillene og kommet med forslag til svar på spørsmål. Mvh Stein Dankert Kolstø

---

Chat

Et mulig postitivt aspekt: elever klarer selv å forstå mer av hvilken tolkning/forståelse de har av det aktuelle fagstoffet.
En mulig utfordring: hvordan klare å løfte fram de mest beskjedne/forsiktige elevene gjennom IGP?
Forslag til svar: Gjennom tenk og del i gruppen har elevene fått foreberede seg. Da kan lærer styre hvilken gruppe som skal fortelle et forslag fra gruppen. Lærer kan da velge også be «Siv» fortelle et forslag på gruppe. Da må alle vite på forhånd at lærer peker ut hvem som skal fortelle under plenumsdelen, slik at alle passer på å være litt forberedet. Noen elever vil likevel synes dette er krevende. Lærer går gjerne rundt og ser og hører på gruppene. Ved å bite seg merke i ideer som stille elever har ytret i gruppe, eller spørre «Siv» på gruppen hva hun tenker, kan lærer fortelle «Siv» at det var en interessant ide, og han han vil be henne dele denne etterpå. Men alt er selvfølgelig avhengig av elevene og lærers kjennskap til hva som kan bli positivt for den enkelte elev.

 

Hei ! Takk for fint tema! Hvordan håndtere «feil» informasjon fra elever i en åpen klasseromsdiskusjon?
Forslag til svar: Så lenge det er kreativ utforskende dialog er ingen forslag feil. Og mennesket er laget slik at når vi får en ide til forklaring, så finnes det en begrunnelse i noe eleven har sett eller husker. Ved å løfte frem denne begrunnelsen kan lærer peke på at begrunnelsen er bra siden den bygger på observasjon eller kunnskap – slik naturvitere gjør når de utvikler hypoteser. Hvis det klasseromsdiskusjon etter lærer har lagt frem naturvitenskapelig forklaring så kan en gjerne får frem at alle tolker vi  forklaringer vi høre litt forskjellig, men gjennom samtale kan vi komme nærmere felles forståelse. Metoden vi synes har fungert er å samle inn flere innspill og notere disse på tavlen, før lærer kommenterer. Da kommer innholdet i sentrum, og ikke elevene som kom med innspillene. Så kan lærer avklare i lyse av det som er bra i elevenes tolkninger og i lys av ting som ikke er naturfaglig korrekt

1) elevar får oppleve meistring uavhengig av sitt nivå i faget. 2) Kan vere vanskeleg å få elevar trygge på at dei ikkje blir evaluert.
Forslag til svar: Her tror eg det viktigste er at elevene erfarer at de ikke blir evaluert i lærngsfasen (men jeg trenker det kan fungere med evaluering av individuelle sent i læringen og nr det går mot prøve), men likevel verd å prøve metoden ovenfor med notering på tavle for å ‘pulvirisere» ansvaret for enkeltinnspill fra elever og grupper. For min egen del tok det litt tid å endre min egen vane med å evaluere elevsvar og å finne andre måter å respondere og premiere elevinnspill, så for mange av oss denne omleggingen kanskje det vanskeligste.

1) positivt aspekt – ikke overflatisk kunnskap

Positivt: kan senke terkselen for deltakelse og engeasjere flere elever. Negativt: tidsaspekt? «Tørr» man bruke tilstrekkelig tid på utforskningen før man «gir dem svaret». Hvordan evaluere tidsbruk.

Forslag til svar: For meg er det dybdelæring for mange som gjør naturfag som skolefag meningsfykt. Forsking på dybdelæring viser at det tar tid. Kanskje bedre da å komme igjennom ferre tema. De dykigste av elevene kan få ekstra utvytte gjennom økt innsikt i naturvitenskapelige praksiser og tenkmåter, og gjennom at de også forstår bedre når de må begrunne sine forslag og tolkninger og ikke bare får positiv bekreftelse når de gjengir fagstoff riktig. Men tilrettelegging for optimal læring hos alle elever er neppe mulig, så det er nok en trade-off her mellom tidsbruk og stoffemengde de dyktigste blir kjent med.

2) Tar tid, både å lage gode spørsmål og det å la elevene få tid til å tenke nok…
Forslag til svar: Jeg tenker det er ok å begynne med å prøve utforskende arbeidsmåte inn mot ett tema. Så kan en utvide til andre tema etter hvert. Min erfaring har vært at når jeg ble mer vant til arbeidsmetoide så ble det lettere og raskere å formulere mer utforskende spørsmål. Jeg tror tenketid og tid til gruppediskusjon ofte kan være ganske kort, to til syv minutter. Og i plenum trengs ikke tenketid, for elevene har allerede tenkt i gruppene. Men det vil selvsagt variere etter oppgavene. Sikkert lurt å prøve ut litt ulike oppgaver og kanskje se om det er bedre med to korte runder med enkle spørsmål enn et mer komplekst. Men her trenger jeg selv mer erfaring.

2) negativt aspekt – krevende å legge om undervisningen til å bli utforskende
Forslag til svar: Som nenvt ovenfor tenker jeg det er ok å begynne med å prøve utforskende arbeidsmåte inn mot ett tema. Kanskje finne noen utforskende oppgaver på naturfag.no eller vri litt om på noen oppgaver i læreboken. Så kan en utvide til andre tema etter hvert. Det viktigste tror jeg er å forklare tydelig for elevene når en ønsker en ny dialogtype i et opplegg, for eller vil mange lett anta at det egentlig er snakk om om faktaspørsmål og evaluering av svar.

1) Lav terskel for deltagelse. Mulighet for å bygge sosiale bånd mellom elever.

Denne metoden: utforskande arbeidsmåte er veldig lærerik både for lærerar og elevar. Men det er litt vanskeleg å setje i gang på skolar i distrikt
Forslag til svar: Kanskje lettest med å begynne med å endre på oppgaver i læreboken. Og med fådelte skoler vil kreative utforskende dialoger , og kanskje også tolkende utforskende dialoger, gjøre det letter å inkludere elever med et stort spenn i forkunnskaper. Beklager hvis jeg misforstår spørsmålet ditt.

1) elevene er engasjert og føler seg involvert i diskusjonen, 2) noen elever er mer ivigre enn andre og de kan ta mye «plass» i diskusjonen
Forslag til svar: Som nevnt ovenfor, vil bruk av IGP gjøre at i gruppen har elevene fått foreberede seg. Da kan lærer styre hvilken gruppe som skal fortelle et forslag fra gruppen, i stedet for bare å velge mellom dem som har oppe hånden. Lærer kan da velge også be «Siv» fortelle et forslag på gruppe. Når det gjelder gruppediskusjonen finner Mercer i sin forskning at god opplæring i «Grunnregler som utforskende dialog» bedrer situasjonen. Slik opplæring tar tid, men kan ji stor gevinst over tid. Opplæring i utforskende og inkluderende måte å snakke sammen på tenker jeg også som en grunnleggende del av skolens mandat siden det berører både høfflighet og utforseknde kritisk måte å jobbe på.

1) stimulere nysgjerrighet og interesse for faget.

2) Lage en oppgave som balanserer godt mellom elevenes forkunnskaper og utfordringsgraden til oppgaven.
Forslag til svar: ja, og her er det vel erfaring som trengs. Samtidig er utforskende oppgaver mindre avhengig av bestemte forkunnskaper hos elevene, og kan gjøre det letter å inkludere elever med et stort spenn i forkunnskaper. Vi trenger nok likevel å dele erfaringer med utforskende oppgaver for bedre å finne egnet vanskelighetsnivå, slik vi også gjøre med mer tradisjonelle oppgaver.

1) Lett å få med elever som er frempå, vanskeligere å få med de «stille» elevene.
Forslag til svar: Som jeg nevnte i mitt første svar ovenfor: Gjennom tenk og del i gruppen har elevene fått foreberede seg. Da kan lærer styre hvilken gruppe som skal fortelle et forslag fra gruppen. Lærer kan da velge også be «Siv» fortelle et forslag på gruppe. Da må de mer stille elevene vite på forhånd at lærer peker ut hvem som skal fortelle under plenumsdelen, slik at de passer på å være litt forberedet (be alle notere ned en setning, så kan de som lett får jernteppe rett og slett bare lese opp et forslag fra gruppen?). Noen elever vil likevel synes dette er krevende. Lærer går gjerne rundt og ser og hører på gruppene. Ved å bite seg merke i ideer som stille elever har ytret i gruppe, eller spørre «Siv» på gruppen hva hun tenker, kan lærer fortelle «Siv» at det var en interessant ide, og han han vil be henne dele denne etterpå. Men alt er selvfølgelig avhengig av elevene og lærers kjennskap til hva som kan bli positivt for den enkelte elev.

Et mulig problem: Mange elever er uvant med å jobbe på denne måten og vil stritte imot denne måten å jobbe på. Spesielt syns jeg dette gjelder i matematikk
Forslag til svar: Jeg det tror jeg er en vanlig erfaring, særlig hos dyktige elever som er vant med å få suksess med sine læringsstrategier innen mer tradisjonel undervisning. Kanskje lettes å sette an en ny tone fra strten av et skoleår. Kanskje også løfte frem læringsmål knyttet til utforskning og kritisk tenkning, og at dette også skal læres og derfor må øves. Kanskje har du prøv det, men det å la være å evaluere faglig korrekte innspill, men be om begrunnelse og så gå videre å samle inn flere forslag tror jeg kan gjøre at litt og litt innser at dette er den nye måten å jobbe på. Men det kan sikkert ta litt tid før mange av de dyktigste innser at det ikke bare er eres ønsker om rask bekreftelse av egen tenkning som skal styre. De er jo uansett samtidig de dyktigste til å sjekke egen forståelse mot læreboken.

1) fantastisk for elevene å vudere flere hypotheser og teste dem praktisk! da er alle med

1) Det kan vere øving på å argumentere og forstå andre sine argument. Kan på den måten og vere relevant som ein demokrati-øving.

Takk for et flott foredrag! Jeg håper å få til mer av dette i egen undervisning selv om det er vanskelig.

Flott foredrag!

Alltid lærerikt å vere med på Dankert sine forelesningar-

Stein Dankert har alltid interessante poeng som er verdt å ta med seg :)