Dybdelæring med utforskende arbeidsmåte

Hovedprinsippet er å stimulere elevene til å utvikle og formulere egne tolkninger av observasjoner, informasjon og forklaringer de møter i undervisningen. Når elevene erfarer at det er elevens tanker og formuleringer lærer er interessert i, vil det ofte stimulere flere elever til å reflektere, og til å delta med innspill og vurderinger.

Utforskning steg for steg

Utdyping av grunnmodellen for utforskende arbeidsmåte:

Engasjere:

Vårt forslag er å la elevene diskutere og dele synspunkt i en samfunnsaktuell sak preget av uenighet og der det inngår argumenter med matematikk og naturfag.

Lærer kan peke på relevante begrep, grafer og argument som elevene nå skal fordype seg i.

Observere eller studere informasjon:

Bruke et enkelt eksperiment eller utforskende matematikkoppgave som gir observasjoner med et faglig interessant mønster eller variasjon i observasjoner – gjerne overraskende observasjoner. Observasjonene skal føre til undring som videre stimulerer til diskusjon og utprøving. Hvorfor er det slik? Hva vil skje dersom vi endrer på …? Hvordan kan vi prøve å få til …? Men stemmer det med våre tidligere observasjoner?

Foreslå forklaringer eller modeller:

Elevene får i oppdrag å notere observasjoner og utvikle forslag til modeller eller forklaringer. Først individuelt, så deling og diskusjon i gruppen. Gjerne tegne og skrive på en veggtavle eller i et delt dokument.

Lærer etterspør observasjoner, aktuelle forkunnskaper og forslag til modeller, forklaringer eller beskrivelser fra gruppene slik at alle elevene får et godt grunnlag for senere å delta i videre utforskning. “Hvilke observasjoner har dere gjort som støtter forslaget deres?” // Stemmer dette overens med våre observasjoner?

Dele forslag:

Noen av gruppene utfordres til å dele sine forslag til forklaringer eller modeller. Klassen, eller de andre gruppene, utfordres til å finne noe i forslaget som de synes var bra.

Lærer etterspør eller løfter frem observasjoner eller annet som støtter det enkelte forklaringsforslag. Måter å teste forslag på kan diskuteres i klassen eller gjennom en kort IGP-runde (individuelt-gruppe-plenum).

Videreutvikle egne forslag:

Gruppene får i oppdrag å teste og videreutvikle et forslag til forklaring som de liker, i lys av forslag fra delingsøkten, eller i lys av egen videre utforskning av tall, grafer eller eksperimentering og videre testing.

Lærer veileder gjennom å utfordre, etterspørre hvilke forslag til forklaringer de har, og bringe inn fakta og forklaringer som lærer ser elevene trenger der og da. KREVER NOEN GANGER EKSTRA FORBEREDELSE FOR LÆRER. TA NOE INN I VEILEDNING FOR LÆRINGSLØP

Dele erfaringer fra testing, og nye forslag:

Alle, eller noen av gruppene, utfordres til å dele sine forslag til forklaringer. Helst visuelt med bruk av tegninger eller symboler.

Lærer noterer elevinnspillene på tavlen, gjerne også en liste med observasjoner og fakta gruppene legger frem som begrunnelser. Elevene eller gruppene kan nå utfordres til å kritisk vurdere de ulike forslagene til forklaringer som er kommet frem. Først komme med forslag til styrker ved de ulike forklaringene, så foreslå forbedringer hvis klassemiljøet tilsier muligheten. Lærer noterer også hva en ikke kan forklare, uten at det skal ødelegge for forslagene som har kommet fram.

Bygge videre på elevenes observasjoner og forslag:

Lærer bruker elevenes observasjoner, fakta og forslag til forklaringer eller modeller som ressurs i en klassesamtale der lærer løfter frem faglig relevante ideer fra delingen, peker på uforklarte observasjoner og gjerne utfordrer til ny runde på gruppene. Matematisk og naturvitenskapelig kunnskap i elevenes innspill tydeliggjøres gjennom ballspill med elevenes ideer og utvikling av en “klassens felles modell”. Klassen kan gjerne utfordres til å foreslå navn på mønstre og fenomen som har fremkommet, før lærer forteller det faglige navnet. Abstrakt fagstoff bør gjerne følges opp med ny utforskende runde med IGP der elevene formulerer sine tolkninger av modellen eller forklaringen som vokste frem på tavlen, og får støtte i utforskende diskusjoner i grupper og i plenum. HVA NÅR ELEVENE KOMMER MED SPØRSMÅL LÆRER IKKE HAR SVAR PÅ. RESSURSER? HVORDAN DA VEILEDE?

Hvordan kan utforskning fremme dybdelæring i matematikk og naturfag?

Figuren prøver å visualisere hvordan forslag til modeller og forklaringer kan endres gjennom dialog og gjennom videre praktisk eller matematisk uttesting.

Når elever har formulert forslag til forklaringer er de i praksis begynt å reflektere over mulige sammenhenger. Ulike forslag til forklaringer fra elever kan deles og testes. Gjennom testing mot nye data vil forslag som ikke står seg bli lagt til side. Gjennom nye runder med utforskning, samtale og inspirerende innspill og utfordringer fra lærer vil elevene litt og litt nærme seg vitenskapelig akseptert tenkemåte.

Tilbake Neste