Noen små eksempler på utforskende opplegg

Elever bruker sin kunnskap ved en kompleks oppgave

Etter at elever har jobbet med et tema og lært seg nye ting, er det en fordel at de bearbeider en kompleks oppgave som krever å sette sammen ulike aspekter og vurdere disse kritisk. Dette gjør at elever aktiverer og tar i bruk de nye kunnskapene og dermed konsoliderer hva de akkurat har lært. I tillegg får de mulighet til å vise frem sammenhenger og dermed oppnå en dypere forståelse for saken. Som et eksempel beskriver vi her en oppgave innen tema kosthold. Elever har jobbet med hva kroppen trenger av energi og ulike næringsstoffer. De har funnet ut hvordan de kan beregne energiinnhold og andel av viktige næringsstoffer i maten. Så har de funnet ut at matvarene forårsaker ulikt CO₂-utslipp, og de har regnet på hvor mye utslipp ulike matvarer har. Nå skal de undersøke hvordan næringsverdi og klimabelastning henger sammen.

Oppgaven er formulert på en slik måte at elever i samhandling med lærer kan og må bestemme selv hva de vil undersøke. Bearbeiding av oppgaven kan deles inn i minst 4 ulike faser:

1.  Elever velger de aspektene som de synes er mest interessante og samtidig overkommelige.

Oppgaven krever å ta hensyn til minst to aspekter: CO₂-avtrykk av ulike matvarer og energiinnhold. Andre relevante aspekter er f.eks. innhold av protein, umettet fett, vitaminer og mineraler. Jo flere aspekter elever tar med, dess mer kompleks blir oppgaven. Ved å begrense oppgaven på de to nødvendige aspektene og enkle endringer i middagsrett (f.eks. erstatte biff med fisk eller kylling), kan kompleksiteten reduseres slik at alle elevene kan produsere et meningsfylt resultat.

2. Vurderer usikkerhet knyttet til aspektene.

Elever må vurdere pålitelighet til data som de bruker og gjøre rede for andre usikkerhetsmomenter (f.eks. ulike beregningsmåter for CO₂-utslipp, gjennomsnittsverdier, tilberedelse, eksakte mengder av matvarer som brukes).

3. Vurderer konsekvensene til forslagene.

Elever må utvikle måter å synliggjøre endringene gjennom tabeller, diagrammer eller likninger. Resultatene må vurderes opp mot kunnskap om behov for energi eller næringsstoffer og betydningen av CO₂-innsparingen (sammenlikne med andre tiltak som feriereise o.l.).

4. Kritisk vurdere andres argument.

Elever får se hva andre grupper har gjort. De kan diskutere ulike måter å løse oppgaven på og vurdere konklusjonene.

Drøfting av søvn-programmet

Her må elevene først avklare om påstanden med at vi sover for lite er korrekt. Deretter kan det være viktig for dem å finne ut hva som er for lite. Som med matvarene, kan kompleksiteten øke med flere momenter:

• Hvilken aldersgruppe skal vi undersøke eller drøfte?
• Hvor lenge er anbefalt søvn, og hvor mye sover denne aldersgruppen?
• Betyr det noe når på døgnet vi sover, og når søvnunderskuddet oppstår?
• Hva kan være grunner for at vi legger oss for sent, ikke sovner raskt, våkner for tidlig e.l.?
• Kan vi ta igjen søvn, for eksempel med å sove mye i helgene?
• Hvilke sosiale konsekvenser får søvnmangel, eller feil søvnrytme?
• Hvilke biologiske konsekvenser har søvnmangel eller feil søvnrytme?
• Er det endringer i søvnvanene, mellom aldersgrupper?
• Hvor plasserer vi oss selv i forhold til søvn-statistikken?

Gjennom utforskning av slike punkter må elevene både hente inn søvn-statistikk fra forskningen, fakta om søvn, søvnmangel og søvnhygiene, og de må gjøre egne undersøkelser. Grupper av elever kan likevel avgrense forskningsspørsmålet sitt, og på den måten ha en mer overkommelig utforskning og argumentasjon. For eksempel kan de studere nærmere om forskyvning av søvn mellom ukedager og helgedager, eller årsaker til at ungdom bruker lang tid fra leggetid til innsovning.

Problemstillingen lar seg besvare ved hjelp av forskningsdata, statistikk og lærebokkunnskap, men blir langt mer aktuell og interessant med egne undersøkelser eller tester. Her kan elevene sortere mellom hensiktsmessige metoder og utvalg:

• Føre søvndagbok, for en eller to ulike uker. Bruke egne data eller klassens data.
• Foreta en søvnundersøkelse, egenprodusert eller lik en tidligere undersøkelse.
• Utforske effekten av bedre søvnrytme; sove 22-07 14 dager i strekk, hele klassen.
• Avgrense skjermbruk før og etter leggetid.
• Prøve ut oransje solbriller.

Undersøkelsene vil også tallfeste data, utprøvingene gir mer individuelle opplevelser og gir mer rom for tolkning og diskusjon. Alle observasjoner og data kan underbygge ulik type av argumentasjon, for å forklare egne funn og konklusjoner, til å anbefale steg for bedre søvnhygiene.

Hybrid modell for utforskning med overgang til tradisjonell lærerforklaring

Eksempel på metode hvor elevene innledningsvis utforsker selv før lærer spiller ball med elevenes forslag og bruker disse for å kommunisere fagstoffet. For noen kan dette fungere som et første steg i endring av egen undervisning til å bli mer utforskende og i større grad inkludere elevenes forslag og diskusjon av disse.

Svakheten ved denne hybride tilnærmingen er at elevene vil erfare at lærer kommer med forklaringen etter hvert, og at det egentlig er den som gjelder. Innsatsen i utforskningen vil da kunne gå ned hos noen, og elever vil lettere kunne satse på å huske forklaringen i stedet for å tenke i dybden.

Eksempelet bygger på en observasjon i et klasserom. Elever skulle lære om hva som skjer på grensene mellom jordplatene. Lærer innledet kort om at jorden består av store plater og har vulkaner og jordskjelv, og viste kart som viser at disse ligger langs linjer mellom platen. Så ba han elevene i grupper om å være kreative og jobbe med følgende oppgave:

Erfaringsbasert dialogisk fremlegging av fagstoff:

Alternativt kan innledende utforskning følges opp med dialogisk fremlegging av fagstoff. Innledende kreativ utvikling av forslag gjør elever bedre forberedt til å forstå lærers forklaring. Elevers læring blir bedre hvis læreren bruker deres ideer og bygger videre på dem når vitenskapelige beskrivelser og forklaringer skal tydeliggjøres. Mange elever vil også være engasjert for å finne ut om det er noe med forslaget fra egen gruppe som er litt riktig. En utfordring er at presentasjon av rett forklaring vil kunne svekke enkeltes engasjement i innledende utforskende fase når det brukes ofte, og gjør at flere velger memorering som læringsstrategi.