Hensikten er å engasjere til deltagelse og dybdelæring for elever på alle nivå
Hovedprinsippet er å stimulere elever til å utvikle og formulere egne tolkninger av observasjoner, informasjon og forklaringer de møter i læringsarbeidet. Når elever erfarer at det er elevens tanker og formuleringer lærer er interessert i, vil det ofte stimulere flere elever til å reflektere, og til å delta med innspill og vurderinger.
Utforskning steg for steg
Utdyping av grunnmodellen for utforskende arbeidsmåte:
Figur 2: Figuren visualiserer en utforskende prosess. Elever engasjeres først, gjerne av noen overraskende observasjoner, før de gjør flere observasjoner som kan inspirere til forslag til mønstre eller forklaringer. Deretter deles og diskuteres observasjoner og forslag i klassen, før elever videreutvikler og forbedrer egne forslag. Disse deles i klassen, og utvikles videre gjennom lærerledet utforskende diskusjon av mønstre og forklaringer og hvordan disse passer med observasjoner. Utforskningen og deling kan gjerne gå over flere runder.
Engasjere
Her ser vi på tre innfallsvinkler som kan brukes for å engasjere eleven til faglig deltagelse. Den ene er å begynne med praktiske oppgaver der elever selv skal lage, prøve ut, gjøre målinger og diskutere. Den andre er å få frem uenighet og konflikter. Når elever utvikler ulike forslag til metoder og forklaringer vil de kunne bli engasjert i å diskutere. Eksempler her er ulike forslag til forklaringer av observerte tallmønstre eller målinger. Grubletegninger gjør også bruk av slik uenighet. Det fine er at diskusjoner om ulike forslag vil være faglig relevante.
Samfunnsaktuelle problemstillinger kan brukes for å få frem konflikt og behov for valg mellom alternativer. Konsekvenser for enkeltmennesker kan her bidra til følelsesmessig engasjement. Medieoppslag og filmer kan her brukes som ressurser. Hvis det er faglige fakta som diskuteres, vil engasjementet være faglig rettet.
En tredje mulighet er å relatere til elevers interesser eller livssituasjon.
Alle disse ulike mulighetene kan kombineres. Fellesfaktoren er at vi må appellere til følelser, etikk og andre mennesker. Engasjementet øker ofte når elever ser lærerens engasjement.
Observere eller studere informasjon
Når målet er å bli kjent med faglige begrep, vil utforskende metode innebære å bruke et enkelt eksperiment eller en utforskende matematikkoppgave. Oppgaven bør gi observasjoner med et faglig interessant mønster eller variasjon i observasjoner – gjerne overraskende. Observasjonene skal føre til undring som videre stimulerer til diskusjon og utprøving. Hvorfor er det slik? Hva vil skje dersom vi endrer på …? Hvordan kan vi prøve å få til …? Men stemmer det med våre tidligere observasjoner?
- Oppgaven lærer gir kan her etterspørre observasjoner. Kanskje kan disse deles i et digitalt samskrivingsdokument eller muntlig, og noteres på tavlen. Ofte trenger elever at forkunnskaper aktiveres for at de lettere skal forstå utstyret som brukes og kunne snakke om observasjoner og forslag til forklaringer.
Foreslå forklaringer eller modeller
Elever får i oppdrag å notere observasjoner og utvikle forslag til modeller eller forklaringer. Først individuelt, så dele og diskutere i grupper. La gjerne gruppene tegne og skrive på en whiteboardtavle eller i et samskrivingsdokument.
– Lærer etterspør observasjoner, og forslag til mønstre, modeller, forklaringer eller beskrivelser fra gruppene slik at alle elever får et godt grunnlag for å dele ulike forslag. «Hvilke observasjoner har dere gjort som støtter forslaget deres?» For å strukturere dette kan det være fint å gi elever en skriveramme <lenke til en slik skriveramme> der de skal notere observasjoner og ett eller to forslag til forklaringer.
Dele og diskutere forslag og begrunnelser
Noen av gruppene utfordres til å dele forslag til forklaringer eller modeller. Klassen, eller de andre gruppene, utfordres til å finne noe i forslaget som de syntes var bra. Kanskje kommer elever med spørsmål lærer ikke kan svare på. Kan disse undersøkes gjennom videre utforskning?
– Lærer etterspør eller løfter frem observasjoner eller annet som støtter det enkelte forklaringsforslag. «Hvordan passer forklaringen til gruppe 2 med observasjonene dere selv gjorde?» «Er det noen som har noen observasjoner som ikke passer med forslaget?» Måter å teste forslag på kan diskuteres i klassen eller gjennom en kort IGP-runde (individuelt-gruppe-plenum).
Videreutvikle egne forslag
Gruppene får i oppdrag å teste og videreutvikle et forslag til forklaring som de synes passer godt. Som hjelp i denne fasen har de forslag fra delingsøkten. Testing innebærer egen videre utforskning av tall, grafer eller eksperimenter.
– Lærer veileder gjennom å utfordre, etterspørre hvilke forslag til forklaringer de har, og bringe inn fakta og forklaringer som lærer ser elever trenger der og da. Noen ganger kan lærer forberede eksempler eller utstyr som kan brukes til å demonstrere noen observasjoner for å hjelpe elever videre.
Dele erfaringer fra testing, og nye forslag
Alle, eller noen av gruppene, utfordres til å dele forslag til forklaringer. Helst visuelt med bruk av tegninger eller symboler. Vertikale tavler eller skrivevegger der elever står og jobber kan fremme deltagelse og kreativitet. Store skriveflater gjør det lettere å lage tegninger og skrive symboler. Det er raskt og enkelt å dele og å se på andre gruppers ideer og løsninger. Lærer kan også lettere aktivt lede grupper til samtale ved ulike tavler.
– Under deling vil tidligere innspill lett glemmes. Lærer bør derfor notere elevinnspillene på tavlen hvis ikke de er synlige på vegger. Noter systematisk med forklaringsforslag, og med observasjoner og fakta som gruppene legger frem som begrunnelser. Elever eller grupper kan utfordres til kritisk å vurdere de ulike forslagene til forklaringer som er kommet frem. Be først om forslag til gode ting ved de ulike forklaringene: «Hvilke observasjoner passer med forslaget?». Be så om forslag til forbedringer. Dette krever trygge klassemiljø. Samtidig kan deling og samtale om uferdige forslag fra mange grupper bidra til et bedre klassemiljø. Lærer peker også på observasjoner som ser ut til å være vanskelig å forklare: «Hvordan kan vi forklare dette?» Deltagelse i kritisk vurdering av forslag er et av de områdene hvor lærere forteller at elever har vist størst fremgang gjennom arbeidet med Argument.
Sammen utvikle modeller og forklaringer videre
- Lærer kan nå bruke elevers observasjoner, fakta og forslag til forklaringer eller modeller som ressurs i en klassesamtale der lærer løfter frem faglig relevante ideer fra delingen, peker på uforklarte observasjoner og gjerne utfordrer til ny runde på gruppene. Matematisk og naturvitenskapelig kunnskap i elevers innspill tydeliggjøres gjennom at læreren spiller ball med elevers ideer og utvikler «klassens felles modell». Lærer kan oppsummere ved å gå rundt i rommet og samle elever ved ulike tavler. Klassen kan utfordres til å foreslå navn på mønstre og fenomen som har fremkommet, før lærer forteller det faglige navnet. Abstrakte begreper som lærer innfører bør gjerne følges opp med ny utforskende runde med IGP der elever formulerer sine tolkninger av modellen eller forklaringen som vokste frem på tavlen, og får støtte i utforskende diskusjoner i grupper og i plenum.
- Etter gruppearbeid og diskusjoner vil elevers læringsutbytte øke hvis de må oppsummere og formulere med egne ord hva de selv har lært. En argumenterende tekst der de begrunner egen modell eller forklaring er en fin mulighet her. <Legg in lenke til forslag til hvordan hjelpe elever til å skrive argumenterende.
