Fallgruver ved utforskende og tverrfaglige tilnærminger

Vi har under trukket frem noen mulige utfordringer ved utforskende og tverrfaglige tilnærminger basert på erfaringer vi gjort. Et godt grep for å unngå disse fallgruvene er å samtale med elever i forkant om hvordan jobbe og samarbeide på gode måter.

Tradisjonell fremlegging av fagstoff kan hemme elevers utforskning

Hvis lærer presenterer fagstoff før innledende utforskning, vil elever ofte prøve å huske og gjengi innholdet riktig i stedet for å reflektere over mulige forklaringer og sammenhenger. Dette kan føre til overflatelæring i stedet for læring i dybden. Mange elever trenger tid, og hvis utforskende elementer droppes vil flere kunne falle av.

Noen ganger vil en utforskning ikke ha som mål å utvikle forståelse for en matematisk eller naturfaglig forklaring. I det aktuelle samfunnsaktuelle spørsmålet vil forskningen kanskje ikke ha ferdig avklart alle faglige aspekt ved spørsmålet. Andre ganger vil ikke elever være kunnskapsrike nok til å jobbe med en abstrakt teoretisk forklaring. Ofte er det viktigste at elever blir kjent med noen naturfaglige fenomener eller matematiske tenkemåter, og at disse gir et godt grunnlag for videre nysgjerrighet slik at de lettere forstår mer abstrakte forklaringer senere i skoleløpet.

I planleggingen blir det derfor viktig å tenke gjennom og undersøke hvilke forkunnskaper elever har og trenger for å klare å stå i et utforskende arbeid og oppleve mestring, nysgjerrighet og motivasjon.

Praktisk arbeid alene gir ikke læring

For motivasjon og mestring er det viktig at elever får bruke tid på praktiske forsøk og aktiviteter, som for eksempel det å bygge sin egen regnmåler. Slike aktiviteter kan ta mye tid og oppmerksomhet uten å gi elever ny innsikt hvis elever ikke får gode rammer. Elever er avhengige av tilrettelegging fra lærer for at praktisk arbeid skal stimulere til fokusert observasjon og refleksjon over mulige mønstre eller forklaringer. Tilretteleggingen kan være utfordringer, skriverammer for utforskende oppgaver, utvikling av forslag til beskrivelser, mønstre eller forklaringer, og støtte i arbeidet gjennom veiledning og deling og diskusjon i klassen.

Hvordan få oversikt over hvor alle er i sin læringsprosess?

Hvis enkeltelever eller grupper ikke får god nok støtte og veiledning i arbeidet, vil de være prisgitt elever de er satt til å arbeide sammen med. Dette er en utfordring ved all elevaktivitet: Hvordan sikre elevmedvirkning, og samtidig ha oversikt som lærer? Det er mange grep å ta her, og under er et bilde fra tverrfaglig arbeid, der elever underveis kommuniserer sin fremdrift ved å vise lærer hvor de er i prosessen. Her kan lærer få oversikt over hvor gruppene er og når de i prosessen kan dele sine tanker og ideer med andre grupper som er i samme fase eller grupper som trenger å få innspill for å komme videre. Når elever jobber digitalt i delte dokumenter, vil deling med lærer kunne gi innsikt i hva gruppen gjør og hva de trenger hjelp med.

Bildet viser hvordan elever i et utforskende prosjekt underveis kommuniserer sin fremdrift. De laget lapper hvor de skrev stikkord om innholdet og hengte disse opp på en tidslinje slik at lærer kunne se hvor de var i prosessen. Utviklingen av tanker og tema over tid har likhetstrekk med vår andre visualisering av utvikling av elevers forståelse over tid.

Hvordan hindre at veiledning av enkeltelever kan sette andre i elevgruppen ut av samtalen?

Når en elev har et spørsmål til lærer under et gruppearbeid er det lett for at lærer kommuniserer med spørsmålsstiller i stedet for med hele gruppen. Det er viktig å inkludere alle elever gjennom å etterspørre undring og forslag til svar og vurderinger av svar fra flest mulig i gruppen før lærer følger opp med råd eller videre utfordringer.

Også i veiledning av gruppen er det gunstig å unngå korrigerende tilbakemeldinger. Dette er en forutsetning for at elever på gruppen skal fortsette å bidra i samtalen. I utforskende opplegg er det ikke nødvendig med korrigerende tilbakemeldinger, veiledning må skape mer nysgjerrighet. Ideer skal testes og påstander om fakta og observasjoner kan sjekkes og diskuteres.

Lærer kan samtidig bidra til kunnskapsbyggingen gjennom å bringe inn nye fakta eller etterspørre fakta og svare bekreftende. Elever må erfare at lærer er interessert i deres egen letende faglige tenkning, og at slike avklarende runder inngår som et element i en utforskende dialog.

Noen elever er vant til bare å få enkle spørsmål fra lærer. De kan oppleve det som at de er satt i en faglig bås. Utforskende arbeidsmåter gir rom for å gi alle elever spørsmål som krever refleksjon. Ofte er det svake forkunnskaper som gjør refleksjonsspørsmål utilgjengelig for noen. I utforskende arbeidsmåte kan elever bygge på egne observasjoner og tanker fra diskusjon i gruppen, og kan utfordres til å komme med egne kreative forslag.

Ikke alt har en fasit

I naturfag skal elever dels bli kjent med spennende naturfenomener og enkle forklaringer, og dels undersøke mer komplekse sammenhenger der mange fenomen eller argument inngår. Enkle utforskninger av enkeltfenomen kan f.eks. innebære å utforske to tente stearinlys satt under to kolber med ulik størrelse. Hvorfor slukker stearinlysene? Hvorfor slukker den ene før den andre? Her kan målet være til slutt å forstå en naturfaglig forklaring. Gjennom flere slike små utforskninger vil videre diskusjon kunne gi begynnende innsikt i partikkelmodellen, en kjerneidé i naturfag.

En mer kompleks problemstilling vil kunne være å vurdere verdien av en matdiett. Her vil tekster om mat og informasjon måtte tolkes, argument basert på ulike fagfelt vil inngå, sammen med vurderinger av risikoer og verdier. Forskningsresultater vil kunne være mer omdiskuterte grunnet usikkerhet som kommer inn når helse kan påvirkes av mye mer enn dietter. I mange slike spørsmål er det ennå ikke oppnådd konsensus i forskermiljøet. I slike utforskninger vil målet være å lære om hvordan få god kvalitet på en utforskende prosess, og hvordan oppdage og vurdere usikkerhet rundt faktapåstander.

Hvordan velge tekster fra media?

I Argument-modellen er det et mål å relatere undervisningen til samfunnsaktuelle problemstillinger. I voksenlivet møter vi mange slike gjennom media, og det er derfor viktig med trening i å forholde seg til medieoppslag. En erfaring vi har gjort er at medietekster kan være krevende for en del elever. Når en skal velge medieartikler for bruk i undervisningen er derfor ikke relevans nok. Utfordringen er å finne tilgjengelige medieoppslag som samtidig gir innsikt i synspunkt og faglige argument.

En mulighet er å bruke leserinnlegg fra ungdom. Disse kombinerer ofte enklere språk med mer følelsesladd og engasjerende stil. Aftenposten på nett har Si;D som inneholder leserinnlegg fra ungdom. En annen mulighet er å gi ulike grupper ulike tekster. Det kan gi mer interessante delinger av funn, og gir samtidig lærer mulighet for å gi tekster som passer for de ulike gruppene.

Mange elever vil trenge trening i å trekke ut informasjon fra medietekster. I Argument utviklet vi en egen arbeidsmåte for opplæring i identifisering av argument i tekster <lenke>.

Hvis det er oppslag med forskning vi trenger, har nettstedet Forskning.no som mål å gjøre forskning lettere tilgjengelig. Ofte har de også lenker til originalartikler som noen ganger er åpent tilgjengelig.

Publisert 09.09.2021 – sist endret 10.09.2021