Aktiviteter
4a. Bli kjent med solcellen
Skolen har små solcellepaneler. Dere kan prøve ut disse med å koble dem til dioder, lyspærer eller multimetre. For å fungere må cellene få lys. Bruk utstyret skolen har, og foreslå måter å prøve ut hvordan solcellen fungerer best, og teste hvordan dere kan få mest mulig energi ut av den. Lyset kan være fra en arbeidslampe, eller fra dagslyset.
Prøv ulike oppsett
Dersom dere har flere paneler, kan de kobles både i serie og parallelt. Bruk måleapparater til å finne ut hva dere mener er den beste oppstillingen. Prøv med forskjellig vinkel og retning mot lyskilden. Bli enige om dere skal måle bare spenning, eller strøm og spenning og regne ut effekten. Sett tall på observasjonene, gjerne med å bruke en datalogger.
Instruksjoner, filmer og veiledninger
Disse filmene og instruksjonene viser hvordan undersøkelsene kan gjøres:
https://ektedata.uib.no/wp-content/uploads/sites/5/2019/09/Effektm%C3%A5ling-solcelle-p.pdf
En nettside som viser mer om mulige spørsmål å undersøke, og måter å gjøre det på.
https://drive.google.com/drive/folders/1spzdiy4YhwRB0ICoJiXZSFodQRsDl0M8
4b. Måle størrelse på taket
For å prosjektere et solcelleanlegg på skoletaket, må dere finne ut en del om stedet og bygningene. Innretning mot sør eller sørøst/sørvest gir best resultat. Du må altså finne himmelretningene på stedet. I tillegg må du se på topografien; er det høye fjell eller bygninger som skygger? Da finner du ut når på dagen solen skinner på skolebygningene.
Du kan for eksempel bruke yr.no, eller timeanddate.no, i dette arbeidet.
Dagslysgraf for Bergen fra timeanddate.no. Her får vi et bra bilde av når det er lyst nok for solceller i vårt område.
Diskuter i gruppen og i klassen hvilken metode dere skal bruke, og resultatene dere kommer frem til. Ut fra solgrafen, landskapet og historiske værdata kan dere anslå soltimer i løpet av et år.
4c. Måle innstrålt effekt
Effekt måles i Watt, forkortet til W. Solcellens produksjon av strøm avhenger direkte av hvor stor energi det er i lyset den blir truffet av. Det er derfor viktig å kjenne til hvor mye lys vi får på panelet vårt med ulik solhøyde, vinkel og vipping mot solen. Dersom skolen har apparater for lysmåling, for eksempel loggere, finner dere en metode for undersøkelsene med disse. Når dere har verdier for innstrålt effekt, gjerne som W/m2, må dere fremstille resultatene på en måte som bringer dere videre i vurderingen av hvordan panelene skal monteres, og hva dere kan få ut av dem.
Disse to bildene viserresultat av målinger med en Pasco lysmåler. Det er målt temperetaur, fuktighet og innstrålt effekt av sollyset, med måle-enheten Watt per kvadratmeter. Målingen er gjort samme dag, med noen få meters avstand. . 803,7 W/m2 er i det aller høyeste nivået vi kan måle ute i drekte sollys. 83,47 W/m2 er en lav verdi.
4d. Beregne produksjon på en takflate
Ut fra størrelsen og retningen på taket, og det vi har funnet ut om solcellenes ytelse, kan dere nå beregne hvor stor produksjon det kan bli på taket. Dere kan finne energien som blir levert i en time med maks solinnstråling, og hvor mye dere mener det kan bli i løpet av en dag. Dette kan dere skalere opp til et år, med forbehold om været, og hvor stor ytelsen vil være i vintermånedene.
Noen nettsider gjør en automatisk beregning av mulig produksjon på en adresse du oppgir. Om du sjekker med en slik, må du være forberedt på at det kommer reklame fra leverandøren senere.
Det går også an å sammenligne med offentlige data fra eksisterende solcelleanlegg. Kanskje det er et i nærheten av skolen, eller i alle fall i landsdelen? Det kan også hende at noen i klassen har solcelleanlegg hjemme, med en app som viser produksjonen.
Prøv for eksempel Stromberg solar.
Dere finner selv frem til hvilken metode dere vil bruke for å beregne takflaten, solinnstrålingen og forventet produksjon. I disse prosessene er det viktig og nyttig å dele ideer, diskutere styrke og svakhet med metode, og hjelpe hverandre til å finne gode måter å arbeide på.
