4. Undersøkelser og testing

4a. Bli kjent med solcellen

Skolen har små solcellepaneler. Dere kan prøve ut disse med å koble dem til dioder, lyspærer eller multimetre. For å fungere må cellene få lys. Bruk utstyret skolen har, og foreslå måter å prøve ut hvordan solcellen fungerer best, og teste hvordan dere kan få mest mulig energi ut av den. Lyset kan være fra en arbeidslampe, eller fra dagslyset.

Prøv ulike oppsett

Dersom dere har flere paneler, kan de kobles både i serie og parallelt. Bruk måleapparater til å finne ut hva dere mener er den beste oppstillingen. Prøv med forskjellig vinkel og retning mot lyskilden. Bli enige om dere skal måle bare spenning, eller strøm og spenning og regne ut effekten. Sett tall på observasjonene, gjerne med å bruke en datalogger.

Instruksjoner, filmer og veiledninger

Disse filmene og instruksjonene viser hvordan undersøkelsene kan gjøres:

https://vimeo.com/296306693

https://vimeo.com/365967964

https://vimeo.com/360101962

https://ektedata.uib.no/wp-content/uploads/sites/5/2019/09/Effektm%C3%A5ling-solcelle-p.pdf

https://drive.google.com/drive/folders/1spzdiy4YhwRB0ICoJiXZSFodQRsDl0M8

4b. Måle størrelse på taket

For å prosjektere et solcelleanlegg på skoletaket, må dere finne ut en del om stedet og bygningene. Innretning mot sør eller sørøst/sørvest gir best resultat. Du må altså finne himmelretningene på stedet. I tillegg må du se på topografien; er det høye fjell eller bygninger som skygger? Da finner du ut når på dagen solen skinner på skolebygningene.

Du kan bruke yr.no, timeanddate.no og kartiskolen.no i dette arbeidet.

Diskuter i gruppen og i klassen hvilken metode dere skal bruke, og resultatene dere kommer frem til. Ut fra solgrafen, landskapet og historiske værdata kan dere anslå soltimer i løpet av et år.

4c. Måle innstrålt effekt

Effekt måles i Watt, forkortet til W. Solcellens produksjon av strøm avhenger direkte av hvor stor energi det er i lyset den blir truffet av. Det er derfor viktig å kjenne til hvor mye lys vi får på panelet vårt med ulik solhøyde, vinkel og vipping mot solen. Dersom skolen har apparater for lysmåling, for eksempel loggere, finner dere en metode for undersøkelsene med disse. Når dere har verdier for innstrålt effekt, gjerne som W/m2, må dere fremstille resultatene på en måte som bringer dere videre i vurderingen av hvordan panelene skal monteres, og hva dere kan få ut av dem.

4d. Beregne produksjon på en takflate

Ut fra størrelsen og retningen på taket, og det vi har funnet ut om solcellenes ytelse, kan dere nå beregne hvor stor produksjon det kan bli på taket. Dere kan finne energien som blir levert i en time med maks solinnstråling, og hvor mye dere mener det kan bli i løpet av en dag. Dette kan dere skalere opp til et år, med forbehold om været, og hvor stor ytelsen vil være i vintermånedene.

Noen nettsider gjør en automatisk beregning av mulig produksjon på en adresse du oppgir. Om du sjekker med en slik, må du være forberedt på at det kommer reklame fra leverandøren senere.

Det går også an å sammenligne med offentlige data fra eksisterende solcelleanlegg. Kanskje det er et i nærheten av skolen, eller i alle fall i landsdelen? Det kan også hende at noen i klassen har solcelleanlegg hjemme, med en app som viser produksjonen.

Prøv for eksempel Stromberg solar.

Dere finner selv frem til hvilken metode dere vil bruke for å beregne takflaten, solinnstrålingen og forventet produksjon. I disse prosessene er det viktig og nyttig å dele ideer, diskutere styrke og svakhet med metode, og hjelpe hverandre til å finne gode måter å arbeide på.

Publisert 31.08.2021 – sist endret 15.09.2021