– Hvor mye kan en solcelle produsere?
Starten er gjerne å undersøke selv, men vi må bestemme om vi skal se etter spenning, strøm eller maks effekt. Måle på en liten solcelle, koble flere sammen, måle på større celle, med ulike lysforhold og i ulik vinkel. Dette er grunnlaget for å forstå solcellenes funksjon.
– Hvor mye kan vi produsere på 1 kvadratmeter
Vi kan regne ut fra egne observasjoner med en liten solcelle, og skalere opp til en kvadratmeter. Solcelleleverandørene oppgir maks effekt på solcellene, og dette tallet kan vi sammenligne med. Her må vi ta hensyn til oppgitt effekt ved ulikt strålingspådrag, altså lysmengde, og temperatur.
– Hvor mange kvadratmeter solceller kan vi legge på skoletaket?
Først må vi avgjøre hvilken del av taket det er hensiktsmessig å montere solceller på. Da må vi ha himmelretningene, og vurdere om for eksempel tak mot sørvest også er egnet, eller bare de mot sør passer. Oppmåling kan skje på taket eller ut fra kart/tegninger. MEN: Vi kan ikke bare belegge hele taket med solceller. De må skrås i retning solen, og ikke skygge for hverandre.
– Hvor mye sol er det her hos oss?
Bruk yr.no, timeanddate.no eller eklima.no, for å finne både soloppgang og solnedgang for stedet, og antall dager med skyer/klart. Observer topografi og annet som skygger. Ta hensyn til retning; hvor lenge vil det være sol på takflaten?
– Hvordan skal vi prosjektere solcelleanlegget for å få mest mulig produksjon?
Her må dere ta utgangspunkt i observasjonene og utregningene i delene ovenfor, finne deres egen metode, og komme frem til et prosjektert og skalert anlegg.
– Hvor mye strøm trenger vi for å lade en elbil?
«Lade en elbil» er et åpent spørsmål, som dere må avgrense. Gjelder det en type Leaf, og forbruk etter én tapping, eller forbruk med gjennomsnittlig kjøring over et år med Tesla? «Strøm» er også et åpent begrep, her må vi tilbake til beregningene av hvor mye solcellen på taket kan produsere, og bruke den felles måleenheten kWh for å sammenligne og anslå hvor mange biler, eller el-bil-kilometer vi kan forsyne.
– Hvor mye diesel eller bensin og CO2 sparer vi med 100 kvadratmeter solceller?
Vi må sammenligne to biler som har lik kjørelengde, for eksempel 12.000 km i året. Den ene bilen bruker fossilt brensel, den andre er en el-bil. Så må vi ha en enhet for energibruk som vi kan sammenligne, da bruker vi kWh. Spørsmålet vi må finne ut av, er altså hvor mange kWh bensinbilen bruker, og hvor mange kWh elbilen bruker på et år. Dere må avgjøre noen forutsetninger: skal vi regne bare energibruken direkte på hjulene, eller ha med produksjonen av strømmen, og av bensinen? Skal vi forutsette at alle el-biler er lavtforbrukende, eller regne med Teslaer og Jaguarer? Kan vi regne med at bensinbilbrukeren lar bilen stå litt oftere, tar bussen eller sykler?
– Kan vi erstatte vindturbiner med solceller?
Dette er et utforskningsspørsmål der dere kombinerer kunnskapen fra observasjonene og forsøkene dere har gjort. Det blir nødvendig å finne ut av hvor stor effekt vindturbinene har, og hvor mye energi de kan gi i løpet av et år – sammenlignet med vårt solcelleanlegg. Så må vi se på hvor realistisk det er å bygge ut den ene eller andre energiproduksjonen. Gruppene må argumentere for sine funn og påstander, og ha tenkt gjennom hvilke motargument som kommer. Om strømmen skal brukes til å lade el-biler, er det også et spørsmål om utbygging av strømnettet. Hvor langt unna ladestasjonene vil vind- og solanleggene ligge?
