4. Undersøke trendlinjer og valg av tidsperiode for beregning av «normal» nedbør

For lærer

Mål

Bli litt kjent med begrepet trendlinje, og forklare hva en trendlinje i en graf forteller.

Kunne lese en nedbørsgraf med trendlinje, og forstå at den gir en sammenlikning med normal nedbør beregnet som gjennomsnittlig nedbør i en periode meteorologene er blitt enige om.

Kritisk tenkning: Få begynnende innsikt i at vi må sjekke valg av normalår for å kunne vurdere om noen har fusket med å plukke data smart for å få data til å passe med egen mening.

Kjerneaktiviteter

Demonstrasjon av utforskning av trendlinjer

• På internett møter vi gjerne grafer der meteorologene har tegnet inn trendlinjer (se for eksempel Meteorologisk institutt og informasjonssidene til klimaforsker Helge Drange). Hvordan kan vi sjekke om trendlinjen stemmer? Lærer regner ut snitt for en 10-årsperiode, tegner inn en prikk eller linje for snittet. Nå er det lett å sammenlikne med trendlinjeverdi.
• Be gjerne gruppene tegne inn sin egen beregnede verdi for 10 års snitt på rett område i grafen. Passer det med trendlinjen? Be dem ev. gjøre oppgave 6a.
• Meteorologer bruker også ofte diagram med flytende gjennomsnitt. Kanskje vise og forklare elevene? Fine eksempler finnes hos Meteorologisk institutt.

For lærer

• Lærerledet samtale: Tegn inn elevenes tall på grafen (på e-tavle). Passer tallene vi fant med trendlinjen? Burde de passe?
• Kritisk tenkning: Hvilke år skal vi velge når vi skal finne ut hva som er normalt? Hvordan kan valg av denne perioden påvirke hva vi påstår at er normalt? (Nedbørsdata som motargument finnes hos «Klimarealistene»)
• Eksplisering av kritisk tenkning: Når vi lager grafer kan vi selv bestemme hva vi velger som start på y-aksen, og hvilke år vi velger å sammenlikne. For værmelding bruker meteorologer alltid en fast periode for beregning av det som kalles normal nedbør så alle skal bruke det samme så vi kan sammenlikne. Denne faste perioden forskyver de hvert 30. år, og for tiden er normalperioden 1991-2020.
• I studier av klima bruker forskerne ulike normalperioder, og valg av normalperiode skal alltid oppgis og begrunnes. Da kan andre forskere vurdere om valget ikke er spekulativt.
• Når vi ser grafer bør vi alltid sjekke eller spørre: Begynner y-aksen på null? Har de valgt en spesiell periode å sammenlikne med for at eget argument skal se bedre ut?

For lærer

Fordypningsaktiviteter:

– Elevene utforsker trendlinjer videre

• Elevene kan beregne snittverdier og sammenlikne med trendlinjen for andre selvvalgte fem- eller toårsperioder (jf. kritisk lesing av grafer).
• Alternativt: Studere grafer hos Meteorologisk institutt som viser nedbør i Norge siste 150 år. Tegne inn perioden 1991-2020 (standard normalperiode) og be elevene vurdere gjennomsnittet for de årene. Sammen på tavlen regne ut ett eksempel på snitt for en tilfeldig periode på fem år, og se om det passer med trendlinjen.

For lærer

• Fire «avviksgrafer» uten trendlinjer fra to steder, som dekker f.eks. 20 og 50 år.
• Deling og diskusjon av grafer: Konklusjon: Siden vær og årsnedbør kan variere tilfeldig, må vi se på endringer i nedbør over minst 50 år for å kunne si noe sikkert om klima og nedbørsmengde har endret seg.

For lærer

• Tydeliggjøring av kritisk tenkning: Lurt å sjekke om de som har meninger om klimaendringer har forstått hvordan vær kan endre seg tilfeldig, og at vi må se på data over mange år for å kunne se endringer i klima. Lurt å sjekke om de som snakker om klimaendringer har forstått forskjellen mellom vær og klima.
• Meteorologene skifter valg av periode for normal etter et visst system, se https://no.wikipedia.org/wiki/Normal_(meteorologi). I øyeblikket er den 1991-2020.

For lærer

Ressurser

Grafer som viser samme måledata, men med to ulike valg av perioder for beregning av normal nedbør: